Det norske biblioteket

Da jeg var liten tok mamma og pappa meg med på biblioteket for å låne barnebøker. Senere gikk jeg alene. Jeg oppdaget tegneserier som Tintin og Alvefolket, som jeg ikke hadde sett før, og jeg lånte bøkene om Hardy-guttene.

Siden har biblioteket bare vært der. Inntil min venn Tom gjorde meg oppmerksom på hvor viktig biblioteket var i hans oppvekst.

Tom vokste opp på Stord, med innvandrerforeldre i et hjem uten bøker. Etter skolen gikk han alltid et par timer på biblioteket. Der leste han Jules Verne, Victor Hugo, Elie Wiesel, og han oppdaget Malcom X og Arne Garborg. Leseerfaringene han gjorde seg som liten, gjorde han mer ambisiøs og nysgjerrig enn mange andre på egen alder. I etterkant er det tydelig for han at han ikke ville vært så sugen på å reise ut i verden for å studere og jobbe hvis han ikke levde seg inn i alle historiene han fikk gjennom biblioteket.

Tom gjorde meg oppmerksom på at stadig flere mister det lokale biblioteket sitt. Siden Tom og jeg ble født tidlig på 80-tallet har halvparten av folkebibliotekene i Norge blitt nedlagt. Han mente at i ytterste konsekvens kunne det å legge ned lokale bibliotek være med på å undergrave demokratiet fordi biblioteket er et sted der kunnskap og kultur gratis tilgjengelig, og en av få plasser man kan være uten å måtte legge igjen penger.

Grunnen til at jeg har reist tusenvis av kilometer for å besøke over 200 bibliotek, er at jeg ønsket å undersøke hvilken betydning biblioteket har i dag, om det faktisk betyr like mye for andre som det gjorde for Tom.

Hvordan står det egentlig til med de 676 bibliotekavdelingene som er igjen? Hva betyr de for folk? Og hva er det vi har mistet?

På mine besøk fra nord til sør har jeg møtt en hverdag der små bibliotek må tilpasse seg digitalisering, effektivitetskrav og trange budsjetter – der folkebiblioteket kjemper for sin relevans. Jeg besøkte enbokbåt, bokbusser, mikrobibliotek, nedlagte og nedleggingstruede bibliotek, og bibliotek som låner ut skiutstyr til dem som mangler slalåmski til skoleskidagen.

Biblioteket er ikke bare et sted å låne bøker. Det er et rom for dem som vil fylle det: for ungdomsklubber, språkkafeer for innvandrere, for slektsgranskere, litterære nachspiel, lesesirkler, eldreuniversitet, og fortellerstund for de minste. Det er et rom for dem som er mer alene enn de vil og for dem som har vært på flukt og behøver et sted å gå til – og internett. 

Folkebibliotekene er færre enn før, men også mye mer. Faktisk har folkebibliotekene aldri vært mer i bruk enn de er nå.

Boken «Det norske biblioteket» ble lansert oktober 2017, andreopplaget kom april 2018. Utendørsutstillingen med samme navn turnerer norske byer og bibliotek ut 2018. Prosjektets videre liv kan følges på Facebook og Instagram.

Om ikke din lokale bokhandler har tatt inn boken kan de bestille den. Den kan bestilles direkte fra de fleste bokhandlerne på nett (Ark, Haugenbok, Norli, Tanum). Tronsmo bokhandel selger signerte eksemplarer.

Flere bilder
Tilbake